Sorry, you need to enable JavaScript to visit this website.
Del denne Artikkel
X

Amming bidrar til en god bakterieflora og en sunn tarm

 

Vi vet at barnets helse påvirkes av bakteriene i tarmen. Men hvor kommer disse egentlig fra?

27. november 2018

Amming bidrar i høy utstrekning til en sunn bakterieflora, ettersom morsmelken inneholder Human Milk Oligosakkarider (HMOs).

Faktisk er det slik at barnet allerede fra fødselen av får i seg en god del bakterier. Ved en naturlig fødsel får barnet bakterier fra moren, som bidrar til en god tarmflora. Amming bidrar i høy utstrekning til en sunn bakterieflora, ettersom morsmelken inneholder Human Milk Oligosakkarider (HMOs). HMOs er et slags fiber som fungerer som mat for de gode bakteriene i tarmen. Når bakteriene spiser HMOs, dannes det en spesiell type fettsyre som har en forsterkende effekt på tarmen og immunforsvaret.

Tarmfloraens utvikling har stor innflytelse på barnets immunforsvar. Ved fødselen er immunforsvaret umodent, men det utvikles i takt med at barnet utsettes for ulike typer av bakterier. Barn som er født med keisersnitt, eller som ikke ammes, har en ulik tarmflora enn de som fødes naturlig eller som ammes, for forskning viser at disse barna har en økt risiko for allergier og astma ettersom tarmfloraen som de har ikke er optimal for immunforsvarets utvikling.

 

Hvordan kan man påvirke tarmfloraen?

Under barnets tre første leveår utvikles tarmfloraen som mest, og deretter holder den seg mer og mindre stabil resten av livet. Det er altså under denne perioden som vi kan påvirke tarmfloraen, f.eks. gjennom å introdusere annen mat enn morsmelk ved 6-måneders alder. Barn som spiser ulike typer av grønnsaker får gjenom dette en positiv effekt på tarmen, mens barn som i motsetning spiser mye mettet fett ikke utvikler gode bakterier i samme utstrekning.

Les mer

Lignende innhold
Søk

Har fortsatt ikke funnet
hva leter du etter?

Prøv vår nye søkemotor. Vi har alltid noe å tilby deg.