Sorry, you need to enable JavaScript to visit this website.
Del denne Artikkel
X
Introduser barnet for hjemmelaget babymat

Introduser barnet for hjemmelaget babymat

 

Lær barnet å smake. Å gå fra en kost som utelukkende består av melk, til fast føde er et stort og spennende skritt for barnet.

Tirsdag, juni 20th, 2017

Det er også veldig morsomt for deg som forelder å følge med – fra den første lille klatten puré til den første skjeen barnet spiser på egen hånd. For at overgangen og tilpasningen til alle disse nye smakene og konsistensene skal være enkel og bli det spennende eventyret det skal være, kan det være bra å vite litt om hvordan smakssansen fungerer, vokser og utvikler seg.

Det begynner allerede i magen

Rundt femte svangerskapsmåned begynner barnets smaksløker på tungen å vokse. Noen forskere mener at det er nå barnet begynner å utvikle smakspreferanser, og at de påvirkes av morens kosthold, ettersom det gir smak til fostervannet. Denne smaksmessige påvirkningen fortsetter så under ammingen, siden også smaken på morsmelken til en viss grad påvirkes av det mor spiser. Det gir en helt ny dimensjon til uttrykket "å spise for to", ikke sant? Tenk på at barnet i magen også får en opplevelse når du spiser noe godt.

Den kulturelle smaken

Barn kan lære seg å elske nesten hva som helst. Det som påvirker barnets smak mest, er det som blir spist og satt pris på i barnets omgivelser. Smaken til barnet vil i første rekke bli påvirket av det dere liker og spiser hjemme. Selv om en del av barnets smak er medfødt og en del blir påvirket av det du spiser når barnet vokser i magen, vil det meste av barnets preferanser formes av hvordan det lærer seg å smake hjemme hos familien. Men vær forberedt på at barnets favorittsmak vil endre seg mange ganger.

Din lille alteter

Vi mennesker er altetende. Vi må spise allsidig for å få i oss alle næringsstoffer. Det betyr at vi kan tilpasse oss veldig forskjellige forutsetninger når det gjelder hva som står på menyen og hva vi liker. Det fører også til noe som blir kalt alteter-paradokset – på den ene siden nysgjerrighet til å prøve nye ting, og på den andre siden tryggheten i å holde seg til det som er velkjent. Hvilken tilbøyelighet som er sterkest, varierer fra person til person, men det varierer også med alderen. Det er viktig å vite for småbarnsforeldre. Barnet ditt blir også dradd mellom nysgjerrighet og mistenksomhet. Dette er et overlevelsesinstinkt, og sett fra et evolusjonsperspektiv er det ikke vanskelig å forstå at det kan være sterkere hos barn enn hos voksne. Frem til toårsalderen er de fleste barn veldig nysgjerrige og åpne for å prøve nye ting. Deretter følger noe som kalles for en neofobisk periode. Neofobi betyr redsel for alt nytt. Hvis du er klar over at dette er en fase som vil å gå over, blir denne til tider utfordrende perioden lettere. Vær tålmodig, og gi barnet tid. Nå er det enda viktigere enn ellers å introdusere nye smaker litt etter litt, én smak om gangen.

Smaksløker – hva er det egentlig?

De har fått navnet sitt fordi de faktisk ser ut som små løker som ligger skjult i tungen slik at bare tuppen, smaksporen, stikker opp av huden. En smaksløk inneholder flere smaksceller som alle føler én enkelt grunnsmak: søtt, salt, surt, bittert eller umami. Smaksløkene har en levetid på ca. to uker og skiftes ut kontinuerlig. En voksen har mellom 4 000 og 10 000 smaksløker, men barn har enda flere. Mengden smaksløker kan variere kraftig fra person til person. Derfor er det viktig at den maten som barnet ditt skal spise, er mild og tilpasset barn både når det gjelder innhold og smak. Vi kommer tilbake til hvordan smaksløker fungerer.

Smakløkenes utvikling

Fra fødselen frem til 6–7 måneder foretrekker barnet søt smak, og ved 8–10 måneder beveger interessen seg over mot saltere smak. Frem til ca. 12 måneder viser de fleste barn ikke noen særlig interesse for surt eller bittert, uten at det betyr at de helt avviser disse smakene.

Når er det på tide å begynne med smaksporsjoner?

Overgangen fra amming eller morsmelkerstatning til fast føde er det viktigste og enkleste tidspunktet for å lære barnet om smakenes verden. Nå er barnet nysgjerrig på nye smaker og konsistenser og prøver gjerne det meste du serverer. Det er nå du skal passe på å introdusere mange forskjellige smaker. Men det kan være lurt å være litt systematisk slik at barnet venner seg til en bestemt smak. Introduser én ny smak om gangen, og husk at det kan ta flere ganger før barnet virkelig liker en ny smak.

Et smakseventyr – men på barnets betingelser

Husk at det er mer enn smak som påvirker vår følelse for mat. Temperaturen og konsistensen spiller en viktig rolle, men også det visuelle, også for barn. Farge og form og presentasjon kan ha mye å si for din lille blivende gourmet. Men husk at fordøyelsessystemet til barnet ikke er fullt utviklet før i 24-månedersalderen, så vær nøye med å følge anbefalinger og barnets egne signaler – husk at barnet har et mye mer følsomt smakssystem enn det du har.

Ved 4–5 måneder kan du begynne å introdusere smaksporsjoner, men det skal være smaksprøver, ikke hele måltider. De skal ikke erstatte eller konkurrere med ammingen eller morsmelkerstatningen. Fra omtrent 4–5 måneders alder begynner barnet å få bedre kontroll over muskler og balanse. Den medfødte refleksen med å stikke tungen ut når noe kommer inn i munnen, begynner å avta. Barnet lærer å bruke tungen for å forme maten til en passe stor mengde som kan svelges.

Hvordan skal maten være?

Når barnet begynner med smaksporsjoner av babymat, må maten være veldig lett å svelge. Konsistensen skal ikke være for fast, men heller ikke for flytende. Ettersom barnets mage er vant til bare morsmelk, bør smaksporsjonene være milde og skånsomme. En kjent smak er trygg! Bland gjerne maten med morsmelk eller morsmelkerstatning, så får den en løsere konsistent og en velkjent smak.

Slik mater du

Barnet må få tid til å bli kjent med det nye. En nokså liten skje pleier å gjøre det lettere. Men forsøk aldri å presse skjeen inn i en lukket munn. Legg heller litt mat på leppen, så kan barnet slikke og smake på det nye. Barnet må lære å bruke lepper og tunge for å kunne svelge maten. Hvis maten kommer ut igjen, betyr det ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten. Som regel skyldes det rett og slett at barnet ikke vet hva man skal gjøre med mat med denne konsistensen.

OBS! Husk at barnet har forskjellig matlyst fra dag til dag, akkurat som du har. Vær lydhør og tilpass deg dagsformen til barnet. Selv om barnet ikke liker gulrotpuré på tirsdag, kan den gjerne gå ned på høykant på torsdag.

Hvilket måltid passer best til å introdusere nye smaker?

Det kommer litt an på hvilken type smak det er, men ved hvilket måltid har du selv mest tilbøyelighet til å prøve noe nytt? De fleste voksne svarer formiddagsmat/lunsj eller middag. Ofte er man opplagt og ikke like sulten som om morgenen. Det gjelder for barn også.

På tide med noe å bite i?

For en nyfødt baby er det umulig å svelge noe annet enn melk frivillig. Nyfødte har en medfødt refleks til å spytte ut ting som kommer inn i munnen. Å lære å tygge og svelge er en prosess som begynner i 4–5-månedersalderen, og som tar ulik tid for forskjellige barn, men som pleier å være ferdigutviklet rundt 12 måneder. I denne perioden er det viktig å være forsiktig så barna ikke får i seg for store matbiter som de kan sette i halsen, samtidig som man stimulerer deres vilje til å lære.

Gode vaner er smittsomt

Barnet ditt speiler seg i deg og elsker å herme. Det følger kanskje ikke ditt gode eksempel med én gang, og iallfall ikke hver gang, men over tid er det de vanene dere har generelt i familien, som vil bli barnets arv og perspektiv når det gjelder smak. Den glede og matlyst som du selv utstråler ved spisebordet, vil barnet ta etter. Se bare hvordan smilet ditt over den gode smaksporsjonen smitter over på barnet.

Bestemme selv?

Måltidet kan være en svært ladet situasjon der barnet kan tenke seg å vise sin egen vilje. Tving aldri mat i barnet. Hvis det ikke vil mates, kan du prøve å la barnet spise selv, enten med fingrene eller med en god skje. Det kan bli litt søl, men det er også en del av barnets motoriske utvikling å lære å spise selv. Det blir snart en mester med skje. Unngå å gjøre måltidene til en kamp mellom ulike viljer eller til et følelsesmessig spill.

Variasjon og systematikk?

Ikke bli forbauset om barnet ikke umiddelbart liker en ny smak eller rett som du introduserer. Man sier gjerne generelt at det tar 10–20 ganger før barnet har vent seg til og gjort seg kjent med den nye smaken. Varierer hva du serverer, og vær lydhør for barnets reaksjon når det gjelder smak, temperatur og konsistens. Pass på å følge anbefalingene om hva som passer på ulike alderstrinn, så skal du se at barnet vokser opp til en vaskeekte gourmet.

Barnet og konsistenser – en hurtigguide

4–5 måneder

– bare smaksporsjoner – ikke konkurrere med amming/morsmelkerstatning. Puréer med forskjellige milde smaker, på størrelse med en teskje – bare for å tilfredsstille nysgjerrigheten. En måte å redusere barrieren på er å blande morsmelk i smaksprøven.

6 måneder

Fra denne alderen skal amming/morsmelkerstatning begynne å suppleres med annan mat. Måltidene og smakene skal være enkle, milde og grundig moste.

7–8 måneder

Nå kan maten få en litt mer grovmost karakter. Ofte er tennene på vei, slik at det kan klø i gommene.

9–11 måneder

Potet og pasta kan nå være i små, små biter som er til å tygge på, og som gir lett tyggemotstand. Fisk og kjøtt bør fortsatt være i puréform, ettersom de er litt for harde til å tygge gjennom.

12 måneder og fremover

Nå kan barnets mat inneholde småbiter av alle ingredienser og ha større variasjon også når det gjelder smak – fortsatt barnetilpasset i størrelse og hardhet.

Les mer

Min Nestlé Club

Å ha et lite barn er fantastisk, men å være forelder innebærer også utfordringer og en hel del stress. Som medlem i klubben får du ta del av tips og idéer tilpasset barnets alder. I tillegg kan du bestille gratis smaksprøver samt få unike rabatter og tilbud.

  • Personlig innhold som er tilpasset barnets alder
  • Gratis smaksprøver
  • Rabatter og tilbud

Bli medlem

Lignende innhold