Sorry, you need to enable JavaScript to visit this website.
Del denne Artikkel
X
Mineraler – Mange viktige oppgaver

Mineraler – Mange viktige oppgaver

 

Alle mineralstoffene er viktige for kroppen, men mengden og behovet varierer. Noen mineralstoffer finnes bare i minimale mengder og kalles sporstoffer. Hvert mineralstoff har viktige oppgaver og de kan ikke erstatte hverandre.

Søndag, juni 18th, 2017

Kalsium

Kalsium er det mineralet som det finnes mest av i kroppen. Rundt en kilo av kroppsvekten hos en voksen person består av kalsium og den største delen lagres i skjelettet. Mest kalsium lagres det i perioder når koppen vokser mye, for eksempel i puberteten. For at kroppen skal kunne ta opp kalsium, trengs det også vitamin D. Les mer om kalsium.

Funksjon: Å bygge opp og vedlikeholde skjelettet er den mest kjente nytten ved kalsium. Men det er også nødvendig for nervefunksjoner og blodets evne til å levre seg.

Finnes i: Melk og melkeprodukter som ost og yoghurt er de dominerende kalsiumkildene. Men stoffet finnes også i grønne bladgrønnsaker og sardiner (siden de spises med ben).

Natrium

Salt, havsalt, koksalt og bordsalt er noen av navnene som vi bruker i dagligtale for natriumklorid. For mye salt (natrium) er et betydelig vanligere problem enn for lite salt, siden høyt saltinntak kan føre til for høyt blodtrykk. Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til cirka 10 gram per dag, men det er stor variasjon fra person til person. Helsedirektoratet anbefaler en halvering av saltinntaket. Hos spedbarn er ikke nyrene fullt utviklede ennå, noe som gjør at de har problemer med å håndtere saltoverskudd via nyrene. Det beste er å ikke tilsette salt i det hele tatt i maten til små barn.

Funksjon: Natrium er først og fremst nødvendig for veske- og syre-/basebalansen, men også for at muskler og nerver skal fungere.

Fins i: Vanlig salt, ost og matvarer som for eksempel kjøttprodukter med mye salt er de største natriumkildene.

Jern

Det finnes jern i alle cellene i kroppen. Det finnes i blodet i form av hemoglobin, men lagres også i kroppen på andre måter. Det totale jernlageret hos en voksen er 3-4 gram, altså omtrent det samme som vekten av en to-toms spiker.

Jernmangel er sannsynligvis den vanligste feilernæringen. Med for lite jern kan man bli trøtt, blek, få mindre energi og hodepine. Kraftig jernmangel fører til såkalt jernmangelanemi, men man kan selvfølgelig også helt enkelt ha et litt for lite lager av jern i kroppen.

Noen små barn kan også ha et tidlig stadium av jernmangel. Om barnet får i seg for lite jern kan det bli trøtt, blekt og lettere få infeksjoner, derfor anbefaler helsemyndighetene grøt som er tilsatt jern til små barn.

I løpet av de første 6 månedene er jernmangel svært uvanlig. Dels fordi barnet fødes med et jernlager og dels fordi jernet i morsmelken lett tas opp i kroppen, selv om jerninnholdet i melken er ganske lavt. Ca 50 % av jernet i morsmelken kan absorberes. Noen for tidlig fødte barn kan iblant trenge ekstra jern, siden de ikke alltid rekker å bygge opp et stor nok jernlager i løpet av fosterstadiet.

Les mer om jern.

Funksjon:

Jern er en del av mange enzymer og har dermed mange forskjelllige oppgaver, hvorav den viktigste er å transportere oksygen rundt i kroppen.

Finnes i: Blodpudding, kjøtt, lever, grovt brød, grønne linser og bønner. Jernberiket grøt.

Sink

Mangel på sink er sannsynligvis uvanlig i Norge. Hemmet vekst blant barn og ungdommer, dårligere immunforsvar og sårheling anses for å være tidlige tegn på sinkmangel. Opptak av sink maten hemmes av fytinsyre som finnes i fullkornsmel. Ved å la deigen heve lenge, gjerne med surdeig, kan kroppen ta opp mer sink fra brødet.

Funksjon: Sink er en del av mange forskjellige enzymer som transporterer karbondioksid, er med i prosessen med å danne gener og i omsetningen av næringsstoffer og mye annet.

Finnes i: Kjøtt, grove kornprodukter, melk og melkeprodukter er gode sinkkilder.

Jod

Mangel på jod anses å være den viktigste årsaken til struma i verden, selv om jodstruma nå for tiden er veldig uvanlig i Norge.

Funksjon: Jod er en del av stoffskiftehormonene som dannes i skjoldbruskkjertelen. Det er viktig for reguleringen av kroppstemperaturen og tilveksten i det sentrale nervesystemet på fosterstadiet og de to første leveårene.

Finnes i: Saltvannsfisk, skalldyr, jodberiket salt og i varierende mengde i melk. Innholdet i morsmelken varierer etter jodinntaket.

Kalsium

Navnet er til forveksling likt kalsium men kalium har andre viktige oppgaver.

Funksjon: Væske- og syre-/basebalansen reguleres ved hjelp av kalium, i samspill med natrium. Stoffet er også nødvendig for at nerver og muskler skal fungere bra.

Fins i: Kalium finnes i mange matvarer og viktige kilder er poteter, frukt, grønnsaker, melk og ost.

Selen

Selen -innholdet i matvaren avhenger mye av hvor mye selen det finnes i jorden, noe som gjør at den varier fra land til land. Norge anses for å ha ganske selenfattig jord.

Funksjon: Selen anses for å beskytte cellene mot frie radikaler og er også en del av immunforsvaret.

Finnes i: Fisk, skalldyr, egg og innmat. Mengden selen i kjøtt og melk er avhengig av hvor mye selen det er i dyreforet.

Magnesium

Mangel på magnesium kan forekomme ved forskjellige sykdommer, men det virker ikke som det kan oppstå bare på grunn av lavere inntak enn anbefalt.

Funksjon: Nerve- og muskelfunksjonene behøver magnesium. I tillegg er det, som mange andre sporstoffer, del i forskjellige enzymer.

Finnes i: Spinat, bønner og andre grønne grønnsaker er gode kilder. I nøtter, korn, fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker fins det også en del magnesium.

Les mer

Min Nestlé Club

Å ha et lite barn er fantastisk, men å være forelder innebærer også utfordringer og en hel del stress. Som medlem i klubben får du ta del av tips og idéer tilpasset barnets alder. I tillegg kan du bestille gratis smaksprøver samt få unike rabatter og tilbud.

  • Personlig innhold som er tilpasset barnets alder
  • Gratis smaksprøver
  • Rabatter og tilbud

Bli medlem

Lignende innhold