Kumelkproteinallergi
Kumelkproteinallrgi begynner tidlig, ofte allerede i forbindelse med at barnet vennes av med morsmelk, og med tydelige symptomer. De fleste barna reagerer med eksem, mageknip og løs avføring. Hvis man er allergisk mot kumelkprotein må man unngå alle produkter med melk, inkludert melk fra sau og geit.
Siden melk er en basismatvare som inneholder mange næringsstoffer er det viktig å ikke utelukke melkeprodukter uten å erstatte dem med alternative produkter. Barn som får morsmelk kan reagere på melkeprodukter som mammaen spiser og iblant må man som mamma også fjerne melk fra sin egen kost. Hvis du mistenker at barnet har kumelkproteinallergi bør du kontakte den lokale helsestasjonen for å få en utredning.
Kumelkproteinallergi har gode prognoser og de fleste vokser fra allergier allerede i 3-4-årsalderen.
Eggallergi
Eggallergi er vanlig hos barn. Det allergifremkallende stoffet finnes først og fremst i eggehviten og noen personer kan være så følsomme at de reagerer på at noen i omgivelsen spiser egg eller at egg tilberedes.
Eggallergi vokser ikke bort like fort, men bruker å bli mildere med årene.
Fiskeallergi
Reaksjonene ved fiskeallergi er ofte kraftige og hos en del personer kan bare lukten av fisk utløse en kraftig, allergisk reaksjon. Dette er viktig å tenke på hvis man tilbereder fisk på førskoler eller skoler, eller hvis mange spiser sammen med noen som er allergisk mot fisk.
Fiskeallergi er ikke like vanlig som allergi mot egg, men den fortsetter ofte opp til voksen alder.
Nøtteallergi
Allergiske reaksjoner mot forskjellige typer nøtter er vanlig. Allerede når barnet er et par år kan det ha allergiantistoffer mot nøtter. Det tyder på at barnet tidig har kommet i kontakt med nøtter, f. eks. via sjokolade, kaker og andre typer mat som kan inneholde nøtter.
Mange personer (først og fremst eldre barn og voksne) med bjørkepollenallergi kan reagere på nøtter på grunn av kryssallergi.
Mandel og kokosnøtt er stenfrukter, og muskatnøtt er et frø og dermed ikke i slekt med nøtter, så disse er sjelden noe problem for nøtteallergikere.
Allergi mot frukt og bær – oralt allergisyndrom (OAS)
Mange personer med bjørkepollenallergi reagerer allergisk på nøtter, visse frukter (f. eks. epler, pærer, fersken, kirsebær) og visse grønnsaker (rå gulrot og ved skrelling av poteter). Reaksjonen brukes å kalles oralt allergisyndrom (OAS) og fører til kløe og ubehag i munn og hals. Symptomene går oftest over i løpet av 15-20 minutter.
Det allergifremkallende stoffet sitter nær skallet og forsvinner ved oppvarming. Skrelt og oppvarmet frukt er det derfor flere som tåler. Eplemos fører sjelden til problemer.
Allergi mot belgvekster
Til belgvekstene hører peanøtter, soyabønner, erter og bønner.
Peanøttallergi er blitt vanligere blant barn og ungdommer de seneste årene. Det er vanskelig å si hva som kan ligge bak økningen av akkurat denne allergien.
Det finnes ingen anbefalinger som sier at gravide, ammende mødre og små barn skal spise peanøtter. Derimot bør man unngå hele nøtter og belgvekster til små barn slik at de ikke setter dem i halsen.
Allergi mot kornprodukter
Hvete, rug og bygg regnes til de vanligste kornslagene. Barn kan være allergiske mot enkelte eller flere kornslag, som f. eks. hvete og rug, og da må man unngå all mat som inneholder disse. Allergier mot forskjellige kornslag kan forsvinne helt i løpet av barneårene.
Glutenintoleranse
Glutenintoleranse (cøliaki) er en mage-tarmsykdom som innebærer at man må spise helt glutenfri kost. Gluten er protein som finnes i de vanligste kornslagene våre hvete, rug og bygg. De som har fått diagnosen glutenintoleranse må holde seg til glutenfri kost hele livet, og om dette følges opp bruker de aller fleste å holde seg friske.
Utredning av glutenintoleranse skal gjøres av helsepersonell, og hvis du mistenker at barnet ditt lider av dette er det viktig å ikke eksperimentere med kosten selv før diagnosen er stilt. Det kan gjøre det vanskeligere for helsepersonellet å stille en korrekt diagnose.
Glutenfri mat
Glutenfri kost innebærer at man må unngå mat som inneholder gluten. Det vil si mat som inneholder hvete, bygg og rug. Spesialdyrket havre (ren havre) kan være en del i den glutenfrie kosten siden studier viser at ren havre ikke påvirker tarmslimhinnen. Vanlig havre kan inneholde litt gluten dersom den er dyrket eller lagret ved siden av andre kornslag.
Røde prikker
Reaksjoner på sitrusfrukt og jordbær er vanlig, men handler sjelden om allergi. Iblant kan barnet få røde prikker rundt munnen etter å ha spist klementin eller jordbær, men dette er oftest helt ufarlig.
Tilsetningsstoffer
Tilsetningsstoffer i mat brukes for å forbedre holdbarhet, konsistens, farge, smak eller lukt. For at et tilsetningsstoff skal kunne brukes kreves det at det er godkjent av Mattilsynet.
Mange mennesker anser at de ikke tåler tilsetningsstoffer i maten. Det er imidlertid uvanlig med overfølsomhet overfor tilsetningsstoffer, og kun et fåtall av disse (f. eks. azofargestoffer og benzosyre som er et konserveringsmiddel) har vist seg å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner.
