FAQ

Små barn har større energibehov enn voksne hvis man sammenligner energibehovet per kilo kroppsvekt. 

I tillegg er det bare plass til en liten mengde mat i magesekken deres. Totalt sett behøver de imidlertid mindre mengde energi enn voksne samtidig som de behøver mye næring. For at små barn skal få i seg tilstrekkelig med næring for å vokse og utvikle seg og orke å leke så er det nødvendig å fylle på med mat til regelmessige tider.

Det avhenger blant annet av hvor mye barnet spiser til hovedmåltidene og hvor lang tid det går mellom måltidene. Her må man stole på barnets matlyst og la barnet bestemme hvor mye det vil spise. 

Det viktigste er å tilby bra mat til regelmessige tider.

 Ja, frukt og bær som er most for å passe barn.

Ved ca 8 måneder kan man gi to måltider ordentlig mat, frokost og noen mellommåltider. Når barnet er ett år begynner måltiderne å ligne på det de voksne spiser med frokost, et lite mellommåltid på formiddagen, skikkelig formiddagsmat, et større mellommåltid på ettermiddagen og middag på kvelden. I tillegg vil mange barn ha et lite kveldsmåltid i form av velling, grøt eller morsmelk.

Det trenger ikke å være vanskelig, et sunt mellommåltid kan være velling, grøt, fruktpuré eller en barnebrødskive (mykt brød med pålegg og uten skorpe, delt opp i små, plukkevennlige biter). Fra ett års alder er det bra med melk, syrnet melk eller yoghurt sammen med enten en brødskive eller kornblanding og frukt eller bær. Brødskive, melk og frukt kan man spise daglig med forskjellige variasjoner av pålegg, brødtyper og frukt.

Mellommåltider er ikke det samme som å småspise! Småspising mellom måltidene kan være usunt for tennene og påvirke appetitten negativt. Med regelmessige måltider jevnt fordelt utover dagen innebærer det for de fleste at det er lettere å unngå småspising. For tennenes del kan det også være bra å tygge på noe hardt som f. eks. en gulrotbit etter at man har spist noe som kleber på tennene.

De fleste barn spiser for mye godteri, allerede ved 2-3 års alder. I Livsmedelsverkets undersøkelse, der man så på 4-åringers matvare- og næringsinntak kunne man se at en fjerdedel av barnas energiinntak kom fra søtsaker. Anbefalingen er at tilsatt sukker i maten ikke bør utgjøre mer enn 10 % av energiinntaket.

Søtsaker som godteri, kjeks og brus bidrar med mye tomme kalorier, som innebærer at barna blir mette uten å få i seg næring eller kostfiber. Det fins også en sammenheng mellom høyt inntak av søtsaker og risiko for overvekt og fedme hos barn. Ved å begrense godteri og lignende til lørdager lærer barnet seg at dette ikke er noe man spiser hver dag.

Tørket frukt og nøtter er et sunnere alternativ til smågodt som gir veldig lite næring. Tørket frukt inneholder både energi og naturlig sukker samt en del vitaminer og mineraler. Nøtter inneholder også mye energi, enkelte næringsstoffer og sunt fett. For mye tørket frukt kan derimot gi problem med mageknip siden det krever en del væske. Det er viktig å tenke å at små barn kan sette nøtter i halsen, gi derfor ikke hele nøtter til små barn.

For barn under 4 år anbefales det at frukt og grønnsaker er en del av kosten hver dag, gjerne ved hvert måltid. Mengden bør øke i takt med alderen slik at de spiser ca 400 gram når de er 4 år. For barn over 10 år gjelder samme anbefaling som for voksne, dvs. 500 gram per dag. Halvparten bør være frukt og bær og halvparten grønnsaker og rotfrukter. Poteter regnes i dette tilfellet ikke som grønnsak.

Til mindre barn kan frukt og bær og grønnsaker serveres i form av puré. Ved ca 8 måneders alder kan det passe bra med myke biter som moses med en gaffel. Når barna begynner å tygge kan man servere hele eller biter av bær og biter av frukt, grønnsaker og rotfrukter.

Spinat, rødbete, mangold, bladselleri og nesler bør ikke gis til små barn. De inneholder nitrat som kan omdannes til nitritt i barnets magesekk og tarmkanal. Nitritt kan minske blodets evne til å transportere oksygen.

Gjør grønnsaker og rotfrukter til en naturlig del av måltidene, med andre ord – planlegg også hvilken grønnsak som skal serveres til maten og hvordan den skal tilberedes. Hvis du ikke får barnet til å spise grønnsaker kan du "gjemme" dem i maten. Man kan også blande revne gulrøtter eller kål i spaghettisaus, kjøttkaker eller gryterett. Frukt kan med fordel serveres til frokost, som mellommåltid eller til dessert. Ikke glem bærene! Hvorfor ikke blande en smoothie eller prøve frukt og grønnsaker som pålegg på brødskiva?

Jern absorberes i tynntarmen og opptaket er delvis avhengig av hvor stort behovet er. Hvis du har velfylte lagre tas mindre jern opp i kroppen. Omsetningen av jern foregår ved hjelp av flere mekanismer i kroppen og en del jern forsvinner i avføringen. For de aller fleste er det vanskelig å få i seg nok jern via maten. 

Hvis du spiser jerntilskudd bør du følge rådene du får av jordmoren og ikke overdosere tilskuddet.

Innmat og leverpostei er gode jernkilder (hemjern). Bland leverpostei med hakket agurk eller sylteagurk og hakket karse. Bre på mykt brød eller knekkebrød. 

 Blodpudding kan deles i mindre biter og brunes med flytende margarin i stekepannen sammen med litt strimlet løk og eple. Når alt er brunet og gjennomvarmt, kan det serveres med tyttebærsyltetøy og revet kål med syrlig dressing. 

Les mer om hva slags mat som inneholder jern her.

Blodprøvene som tas av lege eller jordmor testes blant annet for hemobglobininnhold. Det er normalt å ha litt lavere nivåer under graviditeten siden blodvolumet øker. Du kan ha behov for jerntilskudd selv om du spiser jernrik mat. Det kommer av at jernbehovet øker når du er gravid.

Det er veldig individuelt hvor mye man øker i vekt under graviditeten og også individuelt hvor vanskelig det er å bli kvitt ekstrakiloene etterpå. Faren for forskjellige komplpikasjoner under graviditet og amming øker ved alt for stor vektoppgang, derfor er det bra å forsøke å begrense oppgangen til 12-15 kilo. 

Retningslinjer for hvor mye man bør øke i vekt avhengig av hvilket BMI man har til å begynne med. Det anbefales ikke å slanke seg under gravditeten siden begrenset kost kan bli mindre næringsrik og dermed virke negativt på fosteret. 

Jordmoren din kan gi deg mer informasjon om hvilke anbefalinger som fins avhengig av hvilket BMI du hadde før graviditeten.

Tallerkenmodellen viser en passelig fordeling av hvor mye kjøtt/fisk/egg/belgvekster som en lunsj eller middag bør inneholde.

Alle barn har forskjellig matlyst. Drikkeferdig variant kan oppbevares et døgn i kjøleskap og brukes ved neste måltid.

Nei, vi anbefaler at man tilbereder et måltid av gangen for å unngå bakterievekst. Derimot kan du koke opp en større mengde vann og oppbevare dette i en beholder eller termos i kjøleskapet. Når det er på tide å mate, varmer du vannet i mikrobølgeovnen (tenk på at varmen fordeler seg litt ujevnt i væske), hell i pulveret, ris godt og servér. Når man har blandet pulveret med vann skal blandingen brukes omgående, altså så fersk som mulig.

Nestlés grøter har også tidligere vært usukrede, men nå har vi lykkes med å lage velsmakende typer for alle alderstrinn uten eller med mindre innhold av fruktjuicekonsentrat, som har et høyt innhold av fruktsukker. Ved å redusere innholdet av fruktjuicekonsentrat drastisk, blir innholdet av karbohydrater noe lavere, og grøtene har også en litt renere, mindre søt smak. 

I smakstester som har blitt utført, har grøtene fått toppkarakter – så den mer “rene” grøtsmaken blir satt pris på. Om man selv vil øke fruktsmaken, kan man blande inn frisk frukt eller noen skjeer fruktpuré etter at man har laget grøten.

Grøt kan fungere som smaksprøve fra ca 6 måneder, og aller tidligst fra 4 måneder. Det kan være bra å introdusere grøt som inneholder gluten i perioden når du fortsatt ammer barnet. Glutenintroduksjon samtidig som man ammer kan gi beskyttelse mot å utvikle cøliaki.

"Sønnen min er 8 måneder, men elsker 4-månedersgrøten, må vi bytte til en ny type?"

Svar: De forskjellige grøtene i barnematsortimentet er tilpasset barnets alder og utvikling, noe som innebærer at mengden fullkorn og fiber øker i takt med at barnet blir eldre. Konsistensen endres også, og blir grovere for å gi mer tyggemotstand. Man kan gjerne fortsette med en favorittgrøt på et lavere alderstrinn så lenge man ønsker. Forsøk å teste med et måltid 8-månedersgrøt innimellom, så blir det en fin variasjon.

Vi kan forsikre om at barnet trygt kan spise seg god og mett, og garanterer at mengden palmeolje ligger under anbefalt grenseverdi i alle våre produkter. Takket være våre omfattende sikkerhetsrutiner holder både råvarer og det endelige produktet høyeste kvalitet. – Her er vi kompromissløse.

Grunnen til at vi bruker palmeolje i morsmelkerstatning er for å gjøre produktet mest mulig likt ekte morsmelk.

Morsmelk er nemlig rik på fettsyrer som er en viktig del av spedbarnets ernæring. Vi benytter en fraksjon av palmeolje som heter palm olein, som er inneholder mye palmitinsyre – en av de vanligste fettsyrene i morsmelk. Hver fettkilde har en unik sammensetning av fettsyrer, og ved å tilsette palm olein blir melken blir så lik morsmelk som overhodet mulig. Ingen andre fettkilder har tilfredsstillende innhold av palmitinsyre. All barnemat er underlagt særskilt lovgivning, og kontrollene er betydelig strengere enn for annen mat og næringsmidler. Alle våre produkter tilfredsstiller gjeldende europeisk standard.

Mattilsynet har opprettet en egen nettside, matportalen.no, for å gi informasjon om sunn og trygg mat. På nettsiden sier de: ”Fordi den ernæringsmessige sammensetningen av maten de første leveårene er ekstremt viktig for barnets helse og vekst ønsker myndighetene å følge området med spesiell overvåkning og kontroll”. Nestlé samarbeider selvsagt med Mattilsynet og følger deres anbefalinger. 

Følg gjerne med på matportalen.no for flere anbefalinger fra Mattilsynet. De samarbeider tett med både Helsedirektoratet og andre viktige offentlige myndigheter.

Nestlé investerer tungt i vitenskapelig forskning for å forstå mer om hvordan komponentene skapes og derigjennom definere hvordan nivåene kan senkes. Resultatene av denne forskningen er tilgjengelig i vitenskapelige publikasjoner. Vi har et tett samarbeid med våre leverandører av vegetabilske oljer og fett, og har allerede tatt grep for å sikre at mengden MCPD* (monochloropropanediol) og GE (glycidyl fatty acid esters) er redusert.

"Jeg har barn som er allergiske mot kumelkprotein og lurer på hvorfor dere lager så mange barnematglass som inneholder kumelkprotein".

Svar: Jeg forstår problemet med å finne variasjon i den melkefrie kosten. For mange er melk en næringsrik og grunnleggende basismatvare når man skal sette sammen kost ifølge de anbefalingene som fins for barn. 

 Under fliken Barnemat kan du filtrere bort de produktene som inneholder kumelkprotein og få frem flere alternativer på retter som passer barn med kumelkproteinallergi.

Nestlé har en grøt som ikke inneholder kumelkprotein og gluten - Sinlac. Med i forpakningen følger det oppskrifter på blant annet melkefri velling.

Overfølsomhet mot mat kan vise seg på forskjellige måter. For de som utvikler allergi (noe som er en liten andel av alle barn) kan det vise seg som en reaksjon når barnet tester ny mat. Det er derfor det anbefales at man skal teste en matvare av gangen når man begynner med smaksporsjoner. Hvis du mistenker at barnet ditt har noen form for allergi bør du kontakte helsestasjonen for videre utredning.

Studier som er gjort i Norden på 2000-tallet viser at mellom 3 og 15 prosent av små barn rammes av en eller annen form for matvareoverfølsomhet. At sifrene varierer avhenger blant annet av hvilke undersøkelsesmetoder som er brukt og hvilke målgrupper som er studert.

Hos små barn i Norden er det vanligst at man tidlig ser allergier mot grunnleggende matvarer som melk, egg hvete, soya og belgvekster. Når barnet blir eldre kan visse av allergiene vokse bort for i verste fall å erstattes av andre plager. Pollenallergi debuterer ofte senere og kan medføre kryssreaksjoner mot matvarer som frukt og nøtter.

I dag har vi ikke noe tydelig svar på det spørsmålet. Siden utviklingen av allergier sannsynligvis både er avhengig av miljø og arvelige faktorer er det vanskelig å gi generelle råd. Forskjellige studier har vist at visse faktorer i kosten og miljøet, f. eks. å spise fisk og at selv unngå tobaksrøyk kan minske risikoen for å utvikle visse allergi sykdommer.

Dagens forskning og anbefalinger er mer rettet mot at man ikke bør vente altfor lenge med å introdusere forskjellige matvarer. Flere studier viser at det kan virke beskyttende å introdusere matvarer i løpet av tiden man fortsatt ammer, fra rundt 6 måneder og fremover, i stedet for å vente.

Du bør kontakte helsestasjonen eller en barnelege for å gjøre en utredning. Å selv eksperimentere med kosten til barnet for å utrede hva det tåler og ikke tåler kan føre til at barnet ikke får en kost som tilsvarer behovet for tilvekst og næring. Det blir også vanskeligere å utrede eventuelle problemer senere.

Det innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på kumelkprotein, og man får en allergisk reaksjon når man spiser eller drikker noe som inneholder kumelkprotein. 

Denne typen allergi er vanligst blant små barn, og ofte vokser de av seg allergien etter hvert.

Det er en tarmsykdom som innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på gluten, som er proteiner som fins i hvete, bygg og rug. Dette proteinet fins ikke i havre, men i iblant kan havre inneholde spor av gluten hvis den er blitt dyrket eller malt sammen med andre typer korn. Det fins spesialdyrket havre som man kan spise. Glutenintoleranse/cøliaki behandles gjennom å unngå gluten i kosten hele livet.

Nei, det er det ikke. Hvis man er allergisk mot hvete tåler man fortsatt mat som inneholder rug og bygg og hvete. Ved cøliaki må man unngå all mat som inneholder gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg og kan finnes i havre som forstyrrelser fra andre kornsorter.

Det innebærer at man er overfølsom mot laktose, dvs. melkesukker. Det er ikke en allergi men en overfølsomhet siden kroppen mangler (helt eller delvis) det enzym, som bryter ned melkesukker. Det kan først og fremst medføre mageproblemer. Forskjellige personer opplever ulik følsomhet. Det er ikke så vanlig med laktoseintoleranse hos barn. Melkesukker forekommer i melk og melkeprodukter.

Det fins produkter som passer for barn med allergi og overfølsomhet. Har du et barn som er overfølsomt eller allergisk mot enkelte matvarer bør su alltid lese innholdsfortegnelsen på pakken som viser hvilke ingredienser maten inneholder. Husk at innhold og oppskrift kan endres, så les innholdsfortegnelsen hver gang! 

På vår side Barnemat kan du blant annet filtrere bort produktene som inneholder kumelkprotein, laktose, egg, soya og gluten.

Sinlac er en komplett grøt som kan gis fra 4 måneders alder og som kan fungere som en del i kosten for barn med kumelkallergi og/eller glutenintoleranse. 

 1 porsjon Sinlac (1 dl Sinlacpulver) tilsvarer ca 20 % av dagsbehovet for energi og 25 - 30 % av dagsbehovet for jern for et barn mellom 6 og 11 måneder (Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet 2005).

Helsodirektoratet anbefaler at alle barn får morsmelk frem til 6 måneders alder for å senere introduseres for ny mat. Energien og næringen som fins i morsmelken er tilstrekkelig for de fleste barn frem til de er 6 måneder gamle. Flere studier viser også at ammende barn har mindre problem med infeksjoner i løpet av det første halvåret. 

Morsmelk er perfekt tilpasset barnets næringsbehov og inneholder en rekke stoffer som blant annet beskytter mot infeksjoner. Det skyldes til en viss grad at barn som ammes utvikler en tarmflora som domineres av bifidobakterier som i sin tur øker motstandskraften i tarmen og kan påvirke immunforsvaret positivt.

Mange studier viser at barn som fødes med keisersnitt behøver lengre tid på seg for å kolonisere tarmen med visse bakteriestammer som anses å være bra for helsen; de positive bakteriene vi alle har i tarmen og som bidrar til en sunn tarmflora. 

Som en konsekvens kan dette påvirke utviklingen av immunforsvaret siden man har sett at barn som er forløst med keisersnitt har større risiko for å utvikle eksem og visse matallergier. 

I magen er tarmene til fosteret sterile, men så fort barnet er født begynner tarmene å koloniseres med bakterier. 

Bakteriene fra forløsningen og fra mammaens hud ved ammingen har en viktig funksjon i oppbyggingen av tarmfloraen, men også andre miljøfaktorer påvirker. Ved en forløsning med keisersnitt kommer barnet i kontakt med færre bakterier. 

Amming er den beste beskyttelsen for det lille barnet, siden morsmelk inneholder stoffer som bidrar til å skape en sunn tarmflora.

Alt er bra hvis det lages utifra barnets behov. Dersom du er usikker, finnes det mange tips det mange tips du kan få i Helsedirektoratets brosjyre om mat og spedbarn, eller på www.helsedirektoratet.no når du søker på spedbarnsmat. 

Barnemat som lages av barnematprodusenter følger strenge krav om hvilke råvarer som får brukes og i hvilken mengde forskjellige næringsstoffer skal være tilstede. Det innebærer at vi kun kjøper råvarer fra godkjente leverandører. Kravene er høye siden vi ønsker at maten skal være så god som mulig og ha næringsinnhold tilpasset hva barnet ditt behøver. 

Hvis du lagermaten selv bør du tenke på tilsette litt ekstra fett. I barnematglasset er dette allerede tilsatt.

Unngå bladgrønnsaker som spinat, ruccola og mangold som inneholder nitrat, som kan omdannes til skadelig nitritt, og kan påvirke oksygentransporten hos små barn. 

Honning bør ikke gis til barn under ett år på grunn av risikoen for at det kan finnes sporer av bakterien clostridium botulinum. 

Hele nøtter og mandler kan lett sette seg fast i halsen. Derimot kan finhakkede og malte nøtter og mandler brukes i maten.

Ja. Hell over litt mat fra glasset på en tallerken og varm opp. Hvis det blir mat igjen i glasset kan man sette på lokket og oppbevare det i kjøleskapet ifølge anvisningen på glasset.

Alle barnematprodusenter har krav på seg om å følge regelverket som fins for barnemat, noe som også inkluderer næringsinnholdet i produktene. Legg merke til at det høyeste næringsinnholdet ikke behøver å bety det beste - næringsinnholdet som best tilsvarer barnets behov er det man bør streve etter.

"Jeg og samboeren min er vegetarianere. Vi skal snart få vårt første barn og er litt uenige om barnet vårt også skal bli vegetarianer. Samboeren min tror det er farlig for barnet og at det kommer til å få næringsmangel hvis det ikke spiser kjøtt. Er dette virkelig sant?"

Svar: Det er vanskelig å komme med en anbefaling når man ikke ser helheten, men generelt bruker man ikke å anbefale kost som er helt basert på vegetabilske matvarer til små barn siden det er vanskelig å få inn tilstrekkelig næring og energi i kosten. Hvis du derimot gir melkeprodukter, fisk og egg er det lettere å skape en god og variert kost med bra proteinkvalitet til det lille barnet. Kjøtt inneholder også proteiner av god kvalitet, samt jern, som kroppen lett kan absorbere, men jern kan barnet også få for eksempel via jernberiket grøt.

"En bekjent gir meg dårlig samvittighet for at gir mat på glass og ikke lager egen barnemat til datteren min på 6 måneder. Hun snakker om stivelse = sukker i barnemat, og at man venner dem til søte smaker. Men er stivelse virkelig det samme som sukker? Stivelse fins jo i mange ting. Selvfølgelig vil jeg ikke venne datteren min til å spise sukker. Jeg er veldig opptatt av at hun skal få den beste maten, men jeg orker ikke alltid å stå og lage store porsjoner og mikse når jeg har et barn som ikke sover på nettene".

Svar: Du behøver ikke å ha dårlig samvittighet. Barnemat på glass og all annen barnemat som selges i butikkene oppfyller strenge krav til innhold og sammensetning. Hvis du velges Nestlés barnemat kan du være sikker på at næringsinntaket blir riktig. Det fins heller ikke noe tilsatt sukker i Nestlés barnemat for barn under 1 år. Alle karbohydrater, inkludert stivelse, brytes ned til forskjellige typer sukker i kroppen. Det er helt naturlig og nødvendig for at vi skal få i oss nok energi.

Om barnet kan spise 6-månedersmat uten problem virker det som om alt er i orden. Alle barn er forskjellige og derfor kan det variere når det er på tide å begynne med mat med grovere konsistens og flere biter. Våre alderssymboler er bare veiledende. Kanskje du kan prøve å gi 8-månedersmat som du moser litt ekstra med gaffel.

I Norden finner dere stort sett det samme utvalget av barnemat som dere er vant til hjemmefra, både når det gjelder glass- og plastforpakniger og grøter. Morsmelkerstatning kan variere fra land til land, hvor allerede Sverige og Danmark skiller seg fra de norske produktene med ingrediensen probiotika. Det aller meste av barnematen som selges i Norden kommer fra samme produksjonsanlegg, og sortimentet er bredt i alle de nordiske landene. Selvfølgelig er det forskjeller i utvalget på grunn av forskjellige smakspreferanser og matkulturer, selv innen Norden.

Det er samme strenge regelverk som gjelder for innhold og sammensetning av barnemat som får selges i handelen i hele EU, uansett hvor den produseres. I Europa fins det et stort utvalg av Nestlé Barnemat, vi har et omfattende sortiment i Frankrike, Tyskland, Portugal, Italia og Spania inkludert Mallorca. Du finner også mange lokale smaksvariasjoner. På samme måte som vi har Laks og poteter eller Mormors Lapskaus i Norge, fins det lokale favortitter i hvert land. Du kan få tak i mange av barnets favoritter i Europa, men siden vi har ulike matkulturer varierer produktene både i smak og konsistens. På den andre siden er jo en av opplevelsene med å reise utenlands å smake på den lokale maten!

I mange land står det lokale navn i tillegg til Nestlé på etiketten, og iblant også et lokalt navn på et produkt du er vant til hjemmefra. F. eks. heter vi Nestlé Bona i Finland, Nestlé Mio i Italia, Beba i Tyskland. I Frankrike og Spania finner du er stort sortiment av Nestlé Naturnes.

I Asia og mellomøsten er det lett å få tak i Nestlés grøt, som du finner under navnet Cerelac. Barnemat på glass er ikke like vanlig.