| Kontakt

Du er alltid velkommen til å kontakte oss på barnemat@no.nestle.com eller på telefon 800 80 730.

| WHO-koden

barnemat

WHO anbefaler morsmelk som eneste næring de første 6 månedene. Nestlé støtter fullt ut både dette og fortsatt amming kombinert med innføring av variert kost i henhold til råd fra helsestasjon eller fastlege.

Fortsett

Ordliste

Finn definisjonen på næringsrelaterte begrep som benyttes.

A

Aktiv bakteriekultur

Er levende bakterier som også kan ha en helseeffekt i kroppen. De bakterier som ofte benyttes er ulike stammer av laktobasiller og bifidobakterier. Spedbarn introduseres for disse bakteriekulturene allerede gjennom morsmelken. Disse bakteriene er bra for tarmens funksjon.

Allergi

Allergi og overfølsomhet mot mat er vanlig hos barn. I dag tyder forskjellige undersøkelser på at hvert tredje barn har eller har hatt problemer med allergi, men mange barn vokser av seg matvareallergien i løpet av de første leveårene. Det gjelder for eksempel allergi mot melk og til en viss grad også egg, mens allergi mot nøtter, peanøtter og fisk ofte varer livet ut. Hos større barn er det vanligere med allergi mot pollen og pelsdyr.

Ofte snakker man om allergi og overfølsomhet som om det var det samme, men de har forskjellige bakenforliggende mekanismer i kroppen. Overfølsomhet er et generelt begrep for at man reagerer på noe man spiser, og det kan deles inn i allergisk og ikke-allergisk reaksjon.

Ved matvareallergi reagerer immunforsvaret med å danne antistoffer mot en matvare, for eksempel melk. Symptomene som oppstår ved en allergisk reaksjon, kan variere. Det er vanlig med symptom i huden (eksem, elveblest, kløe), luftveiene (pip i brystet, astma) eller mage-tarmkanalen (magesmerter, kolikk, diaré, oppkast m.m.) eller en kombinasjon av disse. Symptomene spenner over hele skalaen fra milde til kraftige, og enkelte krever legetilsyn. Hvis man reagerer allergisk, er det viktig helt å unngå den matvaren man ikke tåler.

Ved en ikke-allergisk reaksjon reagerer kroppen med andre mekanismer. Et eksempel er overfølsomhet mot melkesukker (laktose) fordi man mangler enzymet laktase, spalter melkesukkeret. Til overfølsomhet regnes også reaksjoner på tilsetningsstoffer og mat som er rik på et stoff som heter histamin. Ved en ikke-allergisk reaksjon kan man tåle mindre mengder av en matvare, og reaksjonen er sjelden like kraftig som ved en allergisk reaksjon.

Antioksidanter

I forbindelse med stoffskiftet dannes det iblant såkalte frie radikaler i kroppen. Frie radikaler kan blant annet bidra til hjerte-karsykdommer og enkelte kreftformer. Antioksidanter holder nivået av frie radikaler nede. Derfor kan vi kalle antioksidanter for kroppens rustbeskyttelse eller selvforsvar. Det finnes mye antioksidanter i maten, særlig i frukt og grønnsaker.

Antioksidantene samarbeider, forsterker hverandre og gjør nytte på forskjellige måter. Det er altså en mengde aktive stoffer. Noen har vi kjent til lenge, men det forskes også flittig på andre, nyoppdagede stoffer.

Dette er noen av antioksidantene:

  • Vitamin E: Finnes i olje, nøtter, margarin og fet fisk.
  • Vitamin C: Frukt, bær, juice og grønne bladgrønnsaker er gode kilder.
  • Karotenstoffer: Finnes i gulrøtter, men også i gule, grønne og røde frukter og grønnsaker.
  • Flavonoider: Finnes i mange forskjellige grønnsaker og frukter, spesielt i eple, løk, druer og te.
  • Selen: Finnes først og fremst i fisk og skalldyr, men også i kjøtt.

Arakidonsyre (ARA)

Er en langkjedet fettsyre fra omega-6-familien der hovedfettsyren er linolsyre. Hovedfettsyrer kan delvis omdannes til lengre fettsyrer i kroppen, for eksempel ARA. Fettsyrer fra omega-6 finnes i blant annet maisolje og solsikkeolje. Linolsyre må tilføres via kosten og deretter kan kroppen selv danne fettsyrer som kalles langkjedede, flerumettede fettsyrer, der ARA inngår. Langkjedede, flerumettede fettsyrer (DHA, omega-3 og ARA (omega-6)) er viktige for barnets utvikling.

B

Bifidobakterier

Er en art anaerobe bakterier som anses for å bidra til å beskytte tarmen mot infeksjoner. Tilsetning av bifidobakterier og melksyrebakterier i matvarer har til hensikt å forebygge og behandle forstyrrelser i tarmens funksjon.

Bifidogen tarmflora

Et uttrykk for at sammensetningen av morsmelk og visse morsmelkerstatninger bidrar til å skape en tarmflora som er rik på bifidobakterier. De faktorene som bidrar til denne tarmfloraen har særlig laktose som karbohydratkilde, innhold av myseprotein og alfalaktalbumin. Enkelte morsmelkerstatninger tilsettes bifidobakterier for å forsterke denne effekten ytterligere.

C

Clostridium botulinum

Clostridium botulinum er en bakterie som danner meget hardføre sporer som overlever koking. Hos spedbarn under et år kan sporer gro i tarmen, og når bakteriene vokser, dannes botulinumtoksin som kan forårsake forgiftning, såkalt spedbarnsbotulisme. Honning kan inneholder sporer fra Clostridium botulinum og spre smitten. Unngå å gi honning til barn under ett år.

Cøliaki

Eller glutenintoleranse er en type tarmsykdom som medfører at man må spise glutenfri kost.

D

Dokosaheksaensyre (DHA)

Er en langkjedet fettsyre fra omega-3-familien der hovedfettsyren er alfalinolensyre, som delvis kan omdannes til lengre fettsyrer i kroppen (for eksempel DHA). Fettsyrer fra omega-3 finnes blant annet i fet fisk (slik som laks, makrell og sild), men også i rapsolje og enkelte nøtter. Alfalinolensyre må tilføres via kosten og deretter kan kroppen selv danne langkjedede fettsyrer, som dokosaheksaensyre (22:6 n-3 DHA) og eikosapentaensyre (20:5 n-3 EPA).

F

Fett

For små barn er fett en viktig energikilde siden de trenger mye energi per kilo kroppsvekt. Fett gir essinsielle fettsyrer og er nødvendig for at de fettløselige vitaminene (for eksempel D-vitamin) skal bli tatt opp og utnyttet i kroppen. Å spise fett er også en effektiv måte å tilføre energi (kalorier) til kroppen på, ettersom fett gir mer enn dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater og protein.

  • Mettet fett finner vi først og fremst i fete melkeprodukter som fløte og ost, fete kjøttprodukter som pølse og postei, kaker og boller, sjokolade, hard margarin og smør.
  • Enumettet fett finner vi blant annet i rapsolje, olivenolje, nøtter, frø og fisk.
  • Flerumettet fett finner vi i fet fisk, olje og flytende margarin. Omega-3- og omega-6-fettsyrer er navnet på to familier flerumettet fett. Omega-3 fettsyrer finner vi mye av i fet fisk, men også i rapsolje og nøtter. Omega-6 finnes i mykt fett, for eksempel i olje og flytende margarin.

Folat

Folat og folsyre er forskjellige former av samme B-vitamin. Folat finnes i maten, mens folsyre er den formen som brukes i tilskudd.

Folat/folsyre er ekstra viktig hvis man planlegger å bli gravid eller nettopp har blitt gravid. Forskning viser at mangel på folsyre i kroppen kan øke risikoen for at barnet skal få ryggmargsbrokk. I dag anbefales det at de fleste kvinner tar et tilskudd av folsyre når de planlegger å bli gravide.

Folat/folsyre er nødvendig for stoffskiftet i cellene og for at kroppen skal kunne danne nye røde blodlegemer.

Folat finnes i mange forskjellige matvarer, og det er ekstra mye i enkelte grønnsaker – som belgvekster og grønne grønnsaker – frukt, melk og kornprodukter.

H

Hydrolysert protein

Protein spaltes i mindre deler. Det skjer via varme- og enzymprosesser. Mindre proteinfraksjoner kan gjøre matvaren lettere fordøyelig og redusere risikoen for at immunforsvaret reagerer mod proteinet. Det er forskjell på delvis og høygradig hydrolysert protein. Delvis hydrolysert protein kan bidra til en redusert risiko for at man reagerer på proteinet hvis man er disponert for å utvikle allergi. Hvis barnet allerede har en konstatert allergi, må det brukes et produkt med høygradig hydrolysert protein, en såkalt spesialnæring.

J

Jern

Jern finnes i alle cellene i kroppen. Det finnes i blodet i form av hemoglobin, i muskler i form av myoglobin og i blant annet lever og milt som jernlagre. Et nyfødt barn har ca 250 mg jern i kroppen, og i voksen alder er lageret på omtrent 3–4 gram.

Jern inngår i mange enzymer og har dermed mange forskjellige oppgaver. Den viktigste er å transportere oksygen rundt i kroppen.

Kjøtt og kjøttprodukter inneholder mye jern. Kjøtt, fugl og fisk inneholder dessuten stoffer som stimulerer opptaket av jern i kroppen. Det finnes også jern i belgvekster, kornvarer, brød og grønne grønnsaker. Nestlés barnegrøt er beriket med jern.

K

Kalsium

Kalsium er det mineralet som det er mest av i kroppen. Nesten alt kalsium lagres i skjelettet. Kalsium er en forutsetning for et sterkt skjelett, der også D-vitamin har stor betydning. Kalsium er også viktig for samspillet mellom nerver og muskler og er viktig for å regulere blodtrykket. Beinmassen ser ikke lik ut hele livet. Hos barn og ungdom opp til ca 25 år omsettes og dannes det ny benmasse, og i løpet av årene man vokser mest lagres mye kalsium i skjelettet.

Karbohydrater

Bak samlebegrepet karbohydrater skjuler det seg mange forskjellige stoffer. De viktigste gruppene er stivelse, sukkerarter (både vanlig sukker og naturlig inngående sukkerarter) og fiber.

Karbohydratene brytes ned i kroppen til enkle sukkerarter, som så blir tatt opp i tarmen. Korn og kornprodukter (brød, frokostblanding, gryn), poteter, rotfrukter, frukt og bær er viktige karbohydratkilder og inneholder også mye fiber. For de minste barna som bare ammes, er laktose, som finnes i morsmelken, den eneste karbohydratkilden. Laktose finnes også i vanlig kumelk. Ellers finner vi karbohydrater nesten utelukkende i mat fra planteriket.

Kasein

Proteinfraksjon som utgjør den minste delen av proteinet i morsmelk.

L

Laktobasiller

Se melkesyrebakterier.

Laktoferrin

Protein som binder jern og er viktig for absorpsjonen av jern i morsmelk.

Laktose

Dominerende karbohydrat i både morsmelk og morsmelkerstatning. Laktose bidrar med den søte smaken, og styrker dominansen av bifidobakterier i tarmfloraen hos spedbarn.

M

Maltodekstrin

Et delvis nedbrutt stivelsesprodukt som inngår i oligosakkaridene. Det er en karbohydrat som absorberes raskt i kroppen, men som likevel kan gi en viss metthetsfølelse, noe som kan være en fordel for mindre barn. Den fremstilles vanligvis ved å bryte ned stivelse fra for eksempel potet, mais, tapioka eller hvete.

Mineraler

Alle mineralstoffer er nødvendige for kroppen, men mengden og behovet varierer. Enkelte mineralstoffer finnes bare i minimale mengder og kalles sporstoffer. Alle mineralstoffene har viktige oppgaver, og de kan ikke erstatte hverandre. Kalsium og jern er to eksempler på ekstra viktige mineraler.

Morsmelk

Morsmelk er det beste for alle nyfødte. Den har perfekt sammensetning, er passe varm, lett tilgjengelig og lett fordøyelig. Morens melk er tilpasset det egne barnet og beskytter også mot infeksjoner. Morsmelken er dessuten tilpasset det lille barnets vekst og næringsbehov.

Myse

Proteinfraksjon som utgjør den største delen av proteinet i morsmelk. Den største delen av myseproteinet er laktalbumin.

N

Nitritt og nitrat

Nitrat er et salt som finnes naturlig i enkelte matvarer, og av og til tilsettes det på grunn av sin konserverende effekt. Vent med spinat, mangold, rødbeter, nesle og stangselleri til barnet er 1 år. De inneholder nitrat, som kan omdannes til skadelig nitritt. Nitritt kan hemme oksygenopptaket hos små barn.

Nukleotider

Er en type byggesteiner og den viktigste formen for tilgjengelig energi i alle levende celler. Enkelte nukleotider spiller en viktig rolle i reguleringen av cellenes stoffskifte.

P

Pasteurisering

Er når man varmer opp en matvare til en viss temperatur for å drepe sykdomsfremkallende og produktødeleggende mikroorganismer.

Protein

Protein er nødvendig for tilvekst og vedlikehold av kroppen. Det er for eksempel en viktig bestanddel i alle muskler og inngår også i ørsmå mengder i andre stoffer.

Nesten alle hormoner og enzymer, som inngår i en mengde forskjellige prosesser i kroppen, er proteiner. Hvis du spiser mer protein enn det kroppen trenger i øyeblikket som byggesteiner og til reparasjon, går overskuddet til energi. Denne energien brukes til forbrenning eller omdannes til fett. Det betyr at det ikke er noen fordel å spise mer protein enn det kroppen trenger i sitt arbeid.

I sitt første leveår trenger barnet en nokså lav andel protein i maten. Morsmelken inneholder ganske lite protein og er perfekt sammensatt. Fra ett års alder anbefales det at 10–15 prosent av de kaloriene barnet spiser, kommer fra protein. Det pleier å være lett å oppfylle, ettersom vi nesten aldri får for lite protein.

Kjøtt, fisk, egg, bønner, linser, erter og melk, eller produkter basert på disse råvarene, er gode proteinkilder. Vi får bortimot en tredjedel av vårt proteininntak fra melmat og andre produkter av hvete, havre, rug eller bygg. Minst energi er det i mat som er rik på vann.

S

Spedbarnsbotulisme

Hos spedbarn under ett år, som har en tarmflora som ikke er tilstrekkelig utviklet, kan bakterien Clostridium botulinum forårsake en forgiftning kalt spedbarnsbotulisme. Honning kan inneholde sporer av bakterien. En tid (en time eller et par dager) etter at man har fått i seg bakterien kan man bli man rammet av kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, tale- og svelgevansker, muskelsvakhet og pustevansker grunnet toksinet bakterien former. Disse forgiftningene kan føre til døden.

V

Vitaminer

Hos spedbarn under ett år, som har en tarmflora som ikke er tilstrekkelig utviklet, kan bakterien Clostridium botulinum forårsake en forgiftning kalt spedbarnsbotulisme. Honning kan inneholde sporer av bakterien. En tid (en time eller et par dager) etter at man har fått i seg bakterien kan man bli man rammet av kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, tale- og svelgevansker, muskelsvakhet og pustevansker grunnet toksinet bakterien former. Disse forgiftningene kan føre til døden.

Det finnes både fettløselige og vannløselige vitaminer.

Vitaminer som er løselige i fett

Vitamin A, D, E og K er fettløselige. Felles for fettløselige vitaminer er at de kan lagres i kroppen i lengre tid, og at de kan overdoseres. Hvis vitaminene bare tilføres via mat, er det likevel så å si ingen fare for overdosering.

Vitaminer som er løselige i vann.

Alle B- og C-vitaminer hører til de vannløselige vitaminene. Så lenge man spiser matvarer fra forskjellige grupper (tenk på kostsirkelen), pleier det ikke å være vanskelig å få i seg nok av disse vitaminene. Siden de ikke kan lagres i kroppen slik som de fettløselige, må vi få dem i oss via maten hver dag. Spiser vi mer vitaminer enn vi trenger, skilles overskuddet ut i urinen. Det kan være godt å vite at de vannløselige vitaminene er følsomme for varme og delvis kan ødelegges ved matlaging. Derfor er det bra ikke å koke visse grønnsaker for lenge og gjerne bruke kokevannet hvis du f.eks. skal mose grønnsakene til puré.

Vitamin A

Vitamin A er en samlebetegnelse for en stor gruppe stoffer, blant annet retinol, som er ferdig A-vitamin som finnes i dyreriket, og karotener, fra planteriket. Det mest kjente er vel betakaroten i gulrøtter som omdannes til retinol i kroppen.

Vitamin A er blant annet nødvendig for immunforsvaret, syn, vekst, hud og slimhinner. Vi finner retinol i lever, egg, melkeprodukter som er beriket med vitamin A, margarin og olje. Karoten finnes i for eksempel gulrøtter, brokkoli, aprikoser, grønnkål og spinat.

Vitamin B

Tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin, pyridoksin (B6), folat, kobalamin (B12), biotin og pantotensyre er vitaminer som alle tilhører gruppen B-vitaminer.

Alle vitaminene har sin spesifikke oppgave, men de fleste har det til felles at de deltar i stoffskiftet og bloddannelsen.

Vitamin B12

Vitamin B12 er unntaket, som til tross for at det er vannløselig, kan lagres i leveren. Barn har ikke rukket å bygge opp noe lager av vitaminet, og derfor pleier man ikke å anbefale et strengt vegetarisk kosthold til små barn. Hvis man spiser veganmat, trenger man alltid et tilskudd av vitamin B12.

Vitaminet er nødvendig for produksjon av røde blodlegemer og for nervesystemet. Mangel på B 12 kan føre til en spesiell type blodmangel (pernisiøs anemi), noe som skyldes mangel på et stoff i magesekken.

Vitamin B12 finnes i prinsippet bare i mat fra dyreriket, for eksempel innmat, egg, fisk, kjøtt, melk og ost.

Vitamin C

Dette er nok det mest kjente vitaminet, og et annet navn for C-vitamin er askorbinsyre. Det er et følsomt vitamin som ødelegges av oksygen, høy varme og langvarig koking, da det kan forsvinne i kokevannet.

C-vitamin deltar i en rekke forskjellige reaksjoner i kroppen. Det er nødvendig for stoffskiftet i bindevevet, beskytter mot oksidering (harskning), deltar i kroppens forsvar mot stress m.m. En annen viktig funksjon er at C-vitamin i et måltid gjør det lettere for kroppen at ta opp jernet i maten.

Frukt, bær, grønnsaker og poteter inneholder C-vitamin. Vi finner ekstra mye i sitrusfrukter, kiwi, solbær og multer.

Vitamin D

Fra cirka fire ukers alder trenger alle barn tilskudd av vitamin D i form av tran eller annet vitamin D-tilskudd. Les mer om D-vitamin her.

Vitamin E

Det er også en samlebetegnelse for flere forskjellige stoffer som har effekter som ligner hverandre.

Vitamin E hindrer flerumettede fettsyrer fra å harskne i kroppen og er en såkalt antioksidant. Jo mer flerumettet fett man spiser, desto mer E-vitamin trenger man. Det har naturen ordnet på en god måte siden E-vitamin og flerumettet fett finnes i samme matvarer.

Vitamin E finnes i olje, nøtter, mandler, fet fisk, eggeplomme og grønnkål.

Vitamin K

K-vitamin finnes i matvarer, men kan også dannes i kroppen av bakteriene i tarmen. Nyfødte får en sprøyte med K-vitamin rett etter fødselen for å forhindre blødninger. Den viktigste oppgaven til K-vitamin er å bidra til at blodet koagulerer slik det skal.

Vi finner K-vitamin i bladgrønnsaker som brokkoli, rosenkål og grønnkål samt i lever.

W

WHO-koden

WHO anbefaler morsmelk som eneste næring de første 6 månedene. Nestlé støtter fullt ut både dette og fortsatt amming kombinert med innføring av variert kost i henhold til råd fra helsestasjon eller fastlege.

Morsmelk er det beste for det lille barnet. Den inneholder akkurat det barnet ditt trenger, og når du ammer, trenger du ikke bekymre deg for at barnet ikke får i seg nok næring. Forskning viser også at morsmelk beskytter barnet mot infeksjoner, og det finnes flere andre fordeler enn de rent ernæringsmessige for både mor og barn. Vi anbefaler at du snakker med helsestasjonen før du eventuelt bestemmer deg for ikke å amme. Du kan du også henvende deg dit for å få støtte og råd i ulike spørsmål om amming.

Hvis du av én eller annen grunn ikke kan amme eller velger ikke å gjøre det, finnes det morsmelkerstatning. Kroppens produksjon av morsmelk reduseres hvis du ikke ammer eller hvis du kombinerer amming med morsmelkerstatning. Det er derfor vanskelig å endre en slik avgjørelse senere. Bruk av morsmelkerstatning koster mer og kan også være mindre praktisk, siden melken må tilberedes, brukes og oppbevares i henhold til instruksene på forpakningen. Det er viktig å følge instruksene slik at barnets helse ikke utsettes for risiko.